Toppnoter Såkalt toppnoter – utvikles umiddelbart etter påføring. De skaper førsteinntrykket og er vanligvis ganske intense. De forsvinner etter en stund. | Pæreblomst |
Hjertenoter Såkalt mellomnoter – duftens hjertenoter avslører seg etter noen minutter, etter at toppnotene har forsvunnet. De dominerer i omtrent 2–3 timer. | Sukkernoter |
Basenoter Såkalt bunnnoter – den siste, lengstvarende fasen av duften. Varer fra omtrent 4 timer til jevnt ut hele dagen. | Vanilje |
| Duftgrupper | Aromatisk |
| Konsentrasjon av duftingrediens | Eau De Toilette |
Oppdag en sensuell reise inn i en verden av vanilje og aromaer
Chanson d'Eau Original Vanilla Eau De Toilette for kvinner er en aromatisk opplevelse som kombinerer søte og fengslende noter, som passer perfekt til romantiske øyeblikk. Hvorfor er det verdt å prøve dette produktet? Hvis du leter etter en delikat, men sensuell komposisjon som vil omslutte deg av sin ekstraordinære atmosfære, er denne duften noe for deg. Den vil glede elskere av varme, søte og aromatiske dufter som er subtile, men likevel umulige å ignorere.
- En aromatisk duft
- Perfekt for kveldssammenkomster
- For kvinner som setter pris på delikat sødme
Duftsammensetning:
I denne sammensetningen får vanilje en fløyelsmyk sødme som omslutter sansene som et varmt, koselig sjal. Deretter bringer pæreblomst subtilitet og en frisk letthet som harmonerer med de mer intense akkordene. Sukker kompletterer helheten, introduserer et element av karamelldelikatesse, og skaper en perfekt balansert symfoni av dufter. Sammen bryter disse ingrediensene konvensjoner og skaper en duft som er mild, men full av karakter.
Dufthistorie:
Chanson d'Eau Original Vanilla ble født som et uttrykk for fascinasjon for skjønnheten i naturlige aromaer og enkelheten i klassisk eleganse. Den minimalistiske flasken er like fengslende som selve duften, og inviterer deg til å oppdage dens hemmeligheter. Denne eau de toiletten er frukten av lidenskapen til de mest fremtredende parfymørene, som mens de skapte den, lyttet til den delikate hviskingen av vaniljeminner.
Kommentar